Bredalsholmen 05.05 2003

Etter å ha lest makroøkonomi en hel dag er det ingenting som er bedre enn å lure seg bort for å fiske i noen timer. Det var dog akkurat dette jeg gjorde denne kvelden. Hva Fishermans Friend og Fisher King gjorde vites ikke.

Da klokken så snart nærmet seg ni om kvelden – det var på denne tiden at hodepinen begynte å bli riktig så ille – pakket jeg fiskeutstyret og kjørte av gårde mot Andøya for å prøve fiskelykken. Denne kvelden hadde jeg selskap av to fluefiskere som øvde seg på å beherske og kontrollere fluas ville ferd fra land til vannskorpa. (For journalen må vites at disse to var amatører – de var til og med dårligere enn meg selv).

På Andøya var det tydeligvis fisketomt – ikke ett eneste napp hadde jeg på den drøye timen jeg stod der og kastet. Men… allikevel så fikk jeg roen tilbake i kroppen, og hodepinen forsvant. Fisking er nemlig den reneste terapi.

Omsider drog jeg til Bredalsholmen – prøvde først noen kast rett ved broen med det resultat at både sluk og 30 meter sene forsvant ut i horisonten. Faen heller, tenkte jeg.. Kan ikke gi opp nå. Noen minutter senere – etter at stang og snelle var fikset – kunne jeg stolt håve en liten sei. (som for øvrig var hooket rett under ryggfinnen)

Resten av kvelden forløp seg uten dramatikk av noe som helst slag – men hodepinen var borte for godt. Fikk også tatt et knippe gode bilder med digital-kamaeret.

For journalen noterer jeg her at jeg må gå til anskaffelse av kart over Kristiansand og omegn. Disse bør helst være digitale – slik at jeg kan plotte inn hvor jeg har fisket. Målet bør være å prøve ut de mest lovende stedene i løpet av sommeren og høsten.

Skitt Fiske!!!