Ærede Lakselorder,
Arbeidernes dag (eller 1.mai som det også heter) feires best ved ikke arbeide. Floppen og undertegnede dro derfor grytidlig ut på fisketur til Høvåg/Lillesandstraktene. Det var kaldt, og moder jord hadde tydeligvis glemt å skru kranen igjen. Det regnet kattunger, og en sur vind gjorde fisket etter SØ svært utrivelig denne morgenen.
Men... Vi var ved godt mot og hadde søndagens fisketur friskt i minne. Det skulle allikevel gå svært mange timer før den første fisken sprellet på land.
Litt om det: Undertegnede var svært nær ved å gi opp etter 4 timers effektivt fiske uten så mye som et lite napp. Fluestangen var montert og jeg var på dette tidspunkt kommet til den konklusjon at fisken i Vallesverdfjorden ikke hadde stått opp ennå. Brukte derfor litt tid på kastetrening, men den sure vinden gjorde sitt til at dette ble vanskelig. Tok derfor fram slukstangen igjen, og på første kast skjedde det utenkelige (som gjør livet som fisker verdt å leve). Jeg kastet på skrått ut mot bekkens utløp, hvor det er svært grunt, og begynte å sveive.... Hva i herrens navn, tenkte jeg.. Her skjedde det noe i andre enden av snøret, og ganske riktig: en flott (men tynn) SØ hadde fattet interesse for min rød/hvite variant av Toby. Dette var fast fisk!!! Kampen var svært kortvarig og Salmo Trutta ble velvillig med inn på land. Heldigvis var fisken godt kroket, for håven lå selvsagt i bilen.
Neste gang er det bestefaren som skal bøte med livet! (Altså... Bestefaren til den nevnte Sjøørreten!)
Skitt Fiske!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar