Som Flying Fisherman så elegant røpet i forrige innlegg så var vi altså på tur ute i Høvåg traktene i dag tidlig. Som sagt var vi på jakt etter "gigantisk ørret" av den brune sorten, men siden det fristet lite å fiske i noen av tjønnene som kunne stemme med den noe forvirrende veibeskrivelsen tok vi avgjørelsen å returnere til E18 der vi i en bukt ved veien hadde sett antydning til vak på vei forbi. Nå var det sjøørret som gjaldt!
Tanken var, som tidligere i år, at det uansett ikke kunne skade å prøve et nytt sted og mens vi rigget opp stengene stanset en annen fisker ved denne bukta. Denne fiskeren tok maks 15 - 20 kast før han igjen forsvant. Hmmm.. hva skal man tro om dette da? var tanken som slo meg. Det var hvertfall ikke noe dårlig tegn tenkte jeg siden denne mannen virket nokså lokalkjent.
Jeg var førstemann ut på brygga og det første jeg så når jeg kikket ut i vannet var et stim med småfisk, dette fikk pulsen til å gå noen ekstra slag siden små fisk er som kjent mat for stor fisk. Ganske snart kom det en ny stim forbi brygga, denne gang kunne det se ut som at det var større fisk som jaktet på denne stimen. Et par kast seinere timet jeg innsveiving perfekt slik at sluken min havnet et par meter bak et stim med småfisk. Og det var da det nappet, jeg så fisken komme som en kule fra dypet for deretter å rase avgårde. Jeg hadde ikke hatt tid til å få et ordentlig tilslag og var derfor meget begymret for at fisken satt dårlig. Tanken min var at uansett måtte jeg holde stram sen og holde hodet kaldt. Fisken hadde flere utras og det var ingen tvil om at dette var fisk av høy kvalitet! Bekymringene mine økte betraktelig da jeg skjønte at fisken var på vei rundt fjellkanten synlig i bildet overfor...
Slurebremsen ble dermed skrudd litt hardere og fisken ble satt under litt mer press og dermed klarte jeg etterhvert å få den nærmere brygga, men det var ikke før fisken var bort i og plasket langs fjellveggen. Fisken gikk på et par mindre utras til før jeg fikk den nærmere land. Da den ble synlig så vi at den på dette tidspunkt var feilkroket i mageregionen og at den satt veldig dårlig. Flying risikerte liv og lemmer og klatret ut på noen glatte steiner og fikk håvet fisken på andre forsøk. Med en gang fisken var i håven løsnet kroken... Årets fisk så langt var et faktum! Fisken var feit som bare det og med sine 42 cm veide den 1.05 kg. En fantastisk kamp var det!!
Skitt fiske allesammen...
4 kommentarer:
Floppen har en "skarp penn", men sluken hans er ennå skarpere.....
Flott innlegg, supre bilder (tatt av Flying selv) og flott fisk. Flying Fisherman er vel nestemann ut med Salmo Trutta over 1 kg i år?? Hvordan ligger Løkken og Blankfisken ann??
Én ting jeg glemte å nevne... Det bør sies at vi var to nokså opphissede fiskere når vi endelig hadde fått den flotte sjøørretten opp på brygga. Flying Fisherman som nok er den enste som vet å pakke riktig var den eneste med kniv så ha fikk dermed æren av å ta livet av fisken. Jeg vil dermed komme med følgende anbefaling: Nå Flying Fisherman tar frem kniven bør han gis rikelig med rom. Et fint kutt pryder nemlig venstre tommel i skrivende stund. Det kan bare sies at det var flaks at kniven var av den sløve sorten og at blodtapet dermed ikke satte det resterende fisket på spill...
Ellers skal han ha en stor takk for imponerende hovarbeid!!
Har meldt meg på sikkerhetskurs i etterkant av denne nesten-katastrofen :). Heldigvis var kniven av den sløve sorten - og du skal takke gudene for at jeg hadde med mini-varianten av Bruslettoen denne formiddagen. Litt action skal det jo være på tur... Holdt forøvrig på å ramle på vannet når jeg skulle håve fisken. Hadde jo vært forferdelig tidlig tidspunkt å få unnagjort årets første bad på!!! Husk at jeg ikke badet i hverken ferskvann eller sjø hele fjor...
mente selvsagt at det var imponerende håvearbeid fra flying!
Hovarbeidet sto det verre til med..
Legg inn en kommentar