4. januar 2008

En oppsummering av året 2007

Ærede Lakselorder,

La meg først få takke for det fabelaktige året som vi nå har fått lagt bak oss. Samtidig vil jeg få ønske år 2008 velkommen. Godt nyttår ønskes alle Lakselorder, og våre få men trofaste blogglesere.

Med det nye året så kommer nye muligheter, og forhåpentligvis så blir det minst like mange minneverdige turer dette året som i fjor. Allikevel fremstår 2008 som et begivenhetsrikt og minneverdig år allerede nå i begynnelsen av Januar. Lakselordene er nemlig i ferd med å bli en etablert institusjon, og vi vil i 2008 feire 5-års jubileum. Tiden flyr jamen fort!!

"Alle disse dagene
som kom og gikk....
Ikke visste jeg at
de var selve livet".

Visdomsordene ovenfor er på mange måter egnet til å tegne et bilde av vårt liv og virke som entustiastiske Lakselorder de siste årene, dog med en vesentlig forskjell: Vi har både evnet og visst at det å stå i elva med fiskestang i handa har vært (og er) selve livet. Likeså som vannet bruser forbi vaderene og forflytter seg fra elvas øverste vannholdige kulp til fjordens møte med havet, svinner også tiden bort. Men minnene - de varer evig.

Og minnene - de er mange. Etter 5 år som laksefiskere har vi vært vitne til oppturer og nedturer - kanskje flest av sistnevnte - men man trenger jo som kjent nedturer for å sette pris på oppturene. 2007 fremstår i så måte som en ganske klar og tydelig opptur. Floppen fikk blank fisk av det rette slaget i Mandalselva, mens Flying Fisherman lurte havets blanke sølv i Kvina. På toppen av det hele var følingen med fisk ekstra god dette året. Spesielt gledelig var det at vår gode venn Blankfisken hadde anledning til å bli med oss på tur, og vi både håper og tror at dette ikke blir siste gang.

For å gjøre en lang historie kort så vil jeg oppsummere på følgende måte:
Takk for det gamle året, og velkommen til det nye.....

....så ses vi "der elven renner".

Inntil da;

"En gang Lakselord,
Alltid Lakeslord.`
Èn for alle,
og alle for èn."

Skitt fiske

1 kommentar:

Flying Fisherman sa...

La meg få unnskylde den sentimentaliteten som gjennomskinner dette innlegget.